Handlekurv


Handlekurven er tom

0,-

0

Om oss

 

Norges mest solgte vindu startet som en fiks idé i en kjeller. Husmorvinduet kunne snus rundt sin egen akse - dermed var et stykke industrihistorie skapt.

Vindusrevolusjonen startet i 1959, i en kjeller i en trevarefabrikk på Vegsund utenfor Ålesund. Her produserte Harald Kvasnes vinduer i liten målestokk, men syntes at datidens vindusløsninger var tungvinte og lite funksjonelle. Med dette som utgangspunkt begynte han å prøve ut mulige alternative løsninger.

Harald Kvasnes fikk en lys idé: Hva om vinduet kunne vendes rundt sin egen akse? Den lokale trevareprodusenten fant løsningen gjennom å utvikle et nytt beslag. Dette gjorde at en kunne vende vinduet 180 grader rundt, og vaske det fra innsiden. Konstruksjonen av beslaget gjorde også at vinduet fikk et perfekt balansepunkt, og kunne åpnes og lukkes betydelig enklere enn de da eksisterende vindusløsningene.

Med virkning fra 5. desember 1959 fikk Kvasnes registrert patent nr 107 278 for sin ”anordning for beslag for svingvindu”. Det første året ble to hundre vinduer produsert, men etterspørselen var så stor at han ikke klarte å produsere nok vinduer alene. Han tok derfor kontakt med den lokale forretningsmannen Egil Flakk, som med sin kommersielle teft så mulighet for å utvikle et marked for nyvinningen. Dette var utgangspunktet for utviklingen av Husmorvinduet, et revolusjonerende vindu som har gjort at utadslående vindu er den desidert mest brukte og kjente vindustypen i Norge i dag.

Flakk og Kvasnes oppsøkte ulike trevareprodusenter fjernt og nær, og overbeviste produsenter i ulike deler av landet om å satse på produksjon av Husmorvinduet. Det ble inngått avtaler og etter hvert lisenser om produksjon i bedrifter i små lokalsamfunn som Fjerdingstad Trevarefabrikk i Hokksund, og Lillerønning Snekkerifabrikk på Singsås.

Husmødre som vasket vindu fikk en ny hverdag med det vendbare vinduet. Vindusvasken ble enklere, og ikke minst tryggere - nå kunne man stå inne og rengjøre utsiden. Folket elsket Husmorvinduet som vokste seg til å bli en formidabel suksess.

På midten av 1970-tallet ble navnet endret til H-vinduet, og i dag produseres vinduet ved 6 fabrikker spredt rundt om i landet. Vinduet har over årene naturligvis vært gjenstand for stadige forbedringer og videreutvikling, og et vindu fra H-vinduet oppfyller naturligvis de krav og spesifikasjoner som offentlige myndigheter stiller. De seneste årene har det årlig blitt produsert anslagsvis 200.000 enheter av H-vinduet. Som ved opprinnelsen, er funksjonalitet og høy kvalitet sentralt for de som i dag produserer det originale H-vinduet.

Moderne materialer
Med en slik historie er det naturlig at innovasjon har fulgt H-vinduet som en viktig pådriver gjennom 60 år. Hus- og hyttebyggere har i dag flere materialer å velge mellom: laminert treverk, som gir bedre styrke og stabilitet, og tre kombinert med aluminium, for de som ønsker lettstelte og moderne vinduer og dører som holder seg pene i tiår etter tiår.

Nye glasstyper med UV-filter stopper inntil 98 % av UV-stråling, og hindrer at gardiner, møbler og annet inventar blir bleket av solen. Denne type glass halverer blekingen sammenlignet med andre vinduer. De finnes også andre typer glass som reduserer støy betraktelig, og selvvaskende vinduer som ved bruk av nanoteknikk fjerner skitten ved hjelp av regn.

Miljøet er sentralt for alle som skal bygge eller pusse opp. Å bygge energibesparende hus gir gevinst både for miljøet og for økonomien. Fra 1. august 2009 trådte nye byggforskrifter i verk, med krav om vinduer med en U-verdi (isolasjonsevne) på 1,2 for nye boliger. H-vinduet har gjort dette til standard i sine vinduer fra første dag.

Veien videre
I dag ønsker hus- og hyttebyggere gjerne et moderne uttrykk, uten at det går på bekostning av funksjon. Sistnevnte har alltid vært ivaretatt hos H-vinduet, og i dag kombineres denne med et sterkt fokus på design.

Valg av vindu handler selvfølgelig om husets eksteriør, men det mange glemmer er at det dreier seg like mye om husets interiør og stil innvendig. Bruk av dagslys, plassering av vindu, størrelse og form, preger alle rom – derfor stiller norske husbyggere i dag store krav til produsentene. Forbrukernes økende interesse for og etterspørsel etter design og funksjonalitet, er spennende for alle vindusprodusenter.

Derfor fortsetter innovasjonen hos H-vinduet. Målsetningen er å fremdeles være markedsledende i smarte løsninger som sparer forbrukerne for arbeid, vedlikehold og energi, og våre designere arbeider konstant for å oppnå nye og bedre løsninger. Men i bunn for dem alle ligger fremdeles Harald Kvasnes' geniale kjellerpatent som i dag er produsert i 40 millioner enheter.